Lytter på storfepoden, midt under lammingen
Helene Vik (19) fra Notodden tar veterinærlinja på Nome videregående skole. I framtiden vil hun bli veterinær og storfebonde ved siden av. Mellom morgen- og kveldsstellet i fjøset pimper hun opp russedressen som like gjerne kunne vært grønn.
Under praksisperioden jobber Helene to skift. I pausene pimper hun opp russedressen.
Det nærmere seg eksamen, men som en viktig del av agronomstudiet skal elevene også ha gjennomført seks uker praksis. Så langt har Helene hatt utplassering på gårder med gris, geit og storfe. Nå er det bare erfaring med sau som gjenstår. Den økta tar hun hos Håvard Jønnardalen - nettopp i Jønnardalen vest i Flatdal i Telemark. – Det er ikke så lett å få tak i hjelp, innrømmer sauebonden på 67. Sau er hans store lidenskap og i år har han 180. Alle skal de lamme.
Vårens vakreste eventyr
Håvard har god erfaring med elever fra Søve kontaktet dem i jakten etter avløsere. Slik hadde det seg at Helene fikk være både en og to uker på gården.
– Den ene uka var praksis, smiler hun, – den andre uka inkluderte første mai og de andre hadde mye fri, så jeg kunne like godet si ja til ei ekstra arbeidsuke. Timeplanen på Jønnardalen er dog litt mindre forutsigbar enn i klasserommet. Plutselig er det et hoppende lam på fôringsbrettet, i en annen binge tilrettelegges det for fødsler og i avdelingen for koppelam, skrikes det etter oppmerksomhet.
Hos Landbrukstjenester kaller de denne tida for «vårens vakreste eventyr», men noen triste episoder forekommer da også. Helene har fått være med på både keisersnitt med døden til følge, dødfødte lam og syke mødre.
Med ku på øret
Som regel går det stille for seg, samtidig skal en avløser gjerne være både våken og på vakt. Med det venstre øret lytter Helene til lydene i fjøset og reagerer hvis noe er galt. I det høyre øret har hun stukket inn en hvit iPod. I den prates det om kuenes ve og vel. Helene ler: – Ja, kjæresten min kan gå litt lei, men jeg synes storfepoden er lærerik, beroligende og fin å ha på øret.
Mytiske Telemark
Glad i dyr. Helene drømmer om å bli veterinær og melkebonde.
Hvis Helene Vik får det som hun vil, er det melkebonde hun skal bli når hun blitt stor. Dette i kombinasjon med yrket som veterinær. – Kanskje er det best at jeg starter for meg selv, drømmer hun og ser for seg et perfekt liv som kubonde og veterinær. Nå gjenstår det bare å finne et sted å starte, for dessverre har Helene ingen odelsgård i sikte. – Det må nok bli i Telemark, sier 19-åringen og klyver opp i en utskåret himmelseng i hytta som er avløserens midlertidige hjem. I dag har hun tatt mellomvakta fra 08.00 til 15.00. Klokka 18.00 skal hun på´n igjen og bli i fjøset til cirka leggetid. Der imellom blir det så vidt tid til en middag og en hvil.
Håpet er lysegrønt
Eller vent nå litt. Russedressen må jo gjøres klar! – For min del kunne jeg gjerne hatt en grønn dress, innrømmer Helene. – Men de fleste andre i klassen ville ha rød, så da ga jeg etter for flertallet. Men hvordan i all verdens kal jeg få festet disse stjernene? Mye heller vil Helene ha stjerner i panna på ei ku eller ti. Først skal hun bare feste litt, til høsten venter påbygg og selv om jenta foretrekker praktiske fag og sliter litt med dysleksi, skal det nok gå bra - så sant hun kan lytte til storfepoden.
I løpet av fjorten dager som avløser i sauefjøset på Jønnaredalen i Telemark, har Helene Vik vært med å ta i mot over 100 lam.
Også russen fra Nome videregående avdeling Søve, har valgt fargen rød, men hadde det vært opp til Helene, kunne hun gjerne valgt grønn. Målet er å bli veterinær og storfebonde.
Helt siden hun gikk på gårdsbarnehage som fireåring, har Helene visst at det er veterinær hun skal bli. Barne- og ungdomsskolen var gørr kjedelig, men foreldrene trøstet henne med at hun snart kunne søke seg inn på Nome videregående, avdeling Søve. De kunne ikke fått mer rett.